En gammel myte: Du får ikke gjøre noe i 100-meters beltet.

Mange hytteeiere sitter med en skrøpelig hytte fra 50-tallet, plassert helt inntil sjøen og en tro om at de ikke kan gjøre noe med den.  For alt er jo ulovlig i strandsonen, eller?

Nei det er ikke det. Jeg har gjort flere slike prosjekter der oppdragsgiver har en gammel hytte som sårt trenger vedlikehold og oppgraderinger, men siden den ligger i såkalt LNF-området, strandsonen og 100-metersbeltet får de ofte høre at det er umulig å gjøre noe.

Det er ikke sant. De fleste av disse hyttene ble satt opp uten tanke på terrengtilpasning eller ta hensyn til allmenheten og omgivelsene rundt.  De har svært ofte få om i det hele tatt noen arkitektoniske kvaliteter, materialene er skrøpelige og kanskje består av rester fra andre bygg. Detaljeringen er ikke-eksisterende. Det var ikke det det handlet om da de ble bygget. 

Heldigvis har tidene endret seg og vi har blitt mer opplyste både ift arkitektur, det å håndtere naturen på en mer skånsom måte og respektere folks rett til å ferdes i den.

Når jeg får i oppdrag å tegne om eksisterende hytter, er det første jeg har i tankene: Hvordan kan jeg tilpasse hytta bedre i terrenget? Hvordan tilgjengeliggjør jeg stedet bedre for allmennheten? Kan jeg benytte disse tilpasningene til å skape en god og moderne arkitektur som gleder både de som skal bo der og forbipasserende. Når man da finner en løsning som er bedre for eierne men også for allmenheten og samtidig ivaretar naturen, omgivelsene og lovverket har disse prosjektene alltid blitt godkjent av kommunene. Min erfaring i møte med kommunene er at de absolutt er villige til å godkjenne god arkitektur. Under vises et eksempel med foto av før og etter.

Espen Handegård